Ett år forskjell

For nøyaktig et år siden i dag hadde vi denne lørdagen innflytningsfest i det nye huset vårt på Rygge. Det var virkelig tidenes koseligste fest, med en salig blanding av våre beste venner. Det var ikke mindre enn 12 stykker som sov over til dagen etter og vi hadde en veldig hyggelig frokost. Du vet sånne dager du bare ønsker å kunne repetere til det uendelige, det var en sånn dag. 

Da alle hadde dratt hjem, vi hadde vaska huset (det trengtes for å si det sånn..) og mannen hadde lagt seg igjen satt jeg på reprisen av skal vi danse (jeg måtte jo få med meg komikerfrue som er min all time favorite). Jeg var gravid i tredje måned og hormonene var helt insane, så jeg satt å så på skal vi danse - helt alene, i et rent hus som nettopp hadde vært fult av folk og hva gjorde jeg? Jo, jeg hylgrein. Nå tenker du kanskje at tårene trilla fordi jeg ble rørt av dansingen, men neida. Jeg HULKA. Høylytt. Lenge. Og jeg ante ikke hvorfor. Jeg var ikke fremmed for å hylgrine for så å skrattle av meg selv samtidig da jeg var gravid, men denne dagen tok kaka. 

Spol frem til i dag, nøyaktig et år etter. Vi har nettopp flyttet inn i enda et nytt hus, med en liten en på snart 6 måneder. I dag har det vært en sånn kveld som alle foreldre kan kjenne seg igjen i. Det var helt umulig å legge minsten. Jeg prøvde alt mulig og ingenting funket. 3 timer etter at jeg startet å legge han sovnet han endelig og jeg kunne sette på guilty pleasuren igjen - skal vi danse. Nå sitter jeg utslitt, i et hus som ikke er ferdig utpakka og ser på det samme programmet som i fjor. Hormonene har ikke tatt overhånd i dag (enda), så jeg hylgriner ikke - men jeg kan ikke si jeg ikke har lyst. Jeg er utslitt, men glad. 

Livets kontraster. 

Lekekompis for livet

Det er noe spesielt med å få barn samtidig som en av dine beste venner. Det var ikke planlagt, men en av mine nærmeste venninner fikk barn bare 1 uke etter meg. Tro meg, det er deilig å ha noen du kjenner så godt i nøyaktig samme båt som deg, som kjenner på de samme følelsene og som har ganske like verdier og prioriteringer som deg. Barselgrupper og andre du kjenner med små barn er selvfølgelig gull verdt det og, men i dag følte jeg virkelig på gleden med å dele dette med en så god venninne også. Hele dagen i dag var vi på besøk hos min venninne og baby-kjæresten til minsten og det var så koselig. Tiden går fort i gode lag, for plutselig var klokken langt over leggetid og vi måtte dra hjem. De to barna der kommer til å ha hverandre hele livet, og det er noe med den tanken jeg syns er utrolig fin. Selv har jeg ingen venner fra da jeg var så liten, foreldrene mine var først i vennegjengen sin til å gå barn og siden vi flyttet veldig mye frem og tilbake ble det aldri sånn for meg. De vennene jeg har hatt lengst er fra ungdomsskolen, og man skal ikke kimse av det - men jeg syns det er noe ekstra fint i å vite at min lille skal ha en venninne i alle år, helt til de blir dritt lei av hverandre og så finne tilbake til hverandre igjen. For om de liker det eller ikke, så kommer de til å treffes mange ganger gjennom hele oppveksten - kanskje skaper de mange gode minner sammen. 

Kjære pappa

Det er godt å være to, et team som kan stille med sine respektive styrker når man oppdrar et barn. De siste 5 månedene har jeg priset meg lykkelig som har en bedre halvdel jeg kan dele både gleder og nedturer med. Missforstå meg rett, jeg var veldig glad i mannen min før for 5 måneder siden også - men det er noe spesielt som skjer etter man får barn. Man spiller på hverandres styrker hele veien, når jeg er sliten tar han over og omvendt. Det har gjort at jeg ikke har mistet meg selv underveis. Det er for eksempel ingen hemmelighet at en ny sjef i huset gjør at man sover dårligere om natten, det er ihvertfall veldig sant i vårt tilfelle. Minsten her i hus sover aldri mer enn 3 timer av gangen og våkner minst 3 ganger hver natt. Noen netter er værre enn andre og noen morgener er jeg totalt utslitt etter en natt full av oppvåkninger, matinger og trøsterunder. De morgenene er det usedvanlig deilig å ha en mann som har sovet relativt greit og kan ta over ansvaret så jeg får sovet litt ekstra. Her om dagen hadde jeg en sånn natt og min bedre halvdel sto opp med sjefen så jeg fikk sove ekstra. Ikke bare litt, men hele 4 timer ekstra fikk jeg og det gjør så godt for sjela. For første gang på lenge følte jeg meg opplagt og hadde ekstra energi til å bare være når kvelden kom.

Kjære pappa, jeg er evig takknemlig og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg. Jeg vet dog med sikkerhet at en hverdagen uten deg hadde vært veldig tung. 

Takk for at du er du! 

 

Følg meg:

Instagram | Pinterest

08:30

Det er søndag morgen, klokken er 08:30 og jeg er ute å triller minsten sånn at han får sove etter en altfor aktiv morgen. Langs veien møter jeg flere som er på vei hjem etter det som ser ut som tidenes fest. Jeg møter de som er på vei hjem for å sove og først nå starte natten, mens dagen min begynte for to timer siden. Natten min besto av å våkne 5 ganger etter 01 og ca 4 timer med søvn til sammen. De jeg møter på trilleturen min skal nok bare sove 4 timer de og, forskjellen er bare at de starter nå. Jeg ser for meg at de skal spise junkfood resten av søndagen, og tilbringe tiden foran tv-en med tidenes hodepine. Det blir nok hodepine på meg i kveld og, men jeg minner meg selv på at dette bare er en fase og priser meg lykkelig som har så nydelig vær i denne fasen. Så jeg fortsetter turen med et stort glis om munnen. Den lille, søte krabaten vi har laget er verdt det. 

Livets kontraster.

 

Følg meg:

Instagram | Pinterest

Noen ganger blir det bare sånn

Det må være lov å si at det er slitsomt med barn til tider. Denne uka har vært full av totalrensking av hus, pynting, dåpsforberedelser og storinnkjøp, samtidig som man skal gjøre det beste for bebisen. En hektisk august ligger foran oss og jeg fokuserer kun på en ting, nemlig midten av september med en totalt ny start og forhåpentligvis en enorm bedring av livskvalitet. Er man ikke fornøyd, så må man gjøre det man kan for å gjøre det bedre og det er nettopp det vi har gjort nå - at det er slitsomt er bare en midlertidig nødvendighet.

Litt sånn her føler jeg meg for tiden..

I morgen er det akkurat en uke til dåpen. En stor fest med over 50 gjester som vi elsker. Jeg gleder meg veldig til å ha familie og venner samlet for å feire minsten og jeg gleder meg til det er over. For det tar på å varte opp så mange gjester. Overlevelsesmodus er det som slår inn 😉 Utrolig hva man klarer om man bare vil.

Det frister å si: neste gang skal vi planlegge tidspunktene bedre, men jeg vet innerst inne at det ikke kommer til å skje. Når ting først skjer, så skjer de samtidig. Sånn er det bare ☺

Glade mennesker

Noen ganger møter du mennesker som bare gjør deg glad - tvers gjennom glad. Uansett hvordan humør du var i før du møtte dem. Det er så viktig å ta vare på sånne relasjoner og ikke minst prøve å gjengjelde gleden. For meg er det viktig å å være den personen for andre. Jeg ønsker ikke være den negative personen man egentlig bare blir sliten av å besøke. Jeg tror man bevisst eller ubevisst velger en rolle i livet og i alle relasjoner man har; være seg i profesjonelle sammenhenger eller på privaten. Denne rollen kan man endre og justere hele livet ettersom man vokser, gjør feil og lærer nye ting - men det er en rolle fult og helt. Jeg leste en gang om en dame som ønsket å bli en gledesspreder for alle rundt seg og satt seg delmål for å oppnå akkurat det (som for eksempel å gi 10 komplimenter om dagen). Noen måneder etterpå hadde hun snudd opp ned på livet sitt fordi det hadde kommet så mye godt ut av de små endringene hun hadde gjort. En erfaring jeg har gjort meg flere ganger er på jobben, når jeg kommer på jobb og er veldig glad (les; snakker med alle, ler, gir komplimenter - sånne små ting) så får jeg tilbakemelding på at det er så hyggelig å komme på jobb og at dagen deres blir bedre av å komme på jobb. Sånne tilbakemeldinger er så utrolig hyggelig å få, og det er så viktig for alle å ha sånne opplevelser. Jeg har hatt mange av de gode opplevelsene, spesielt i USA. Amerikanere er så utrolig flinke til å være glad og fornøyd mot alle de møter - kjente og ukjente - det er så deilig! Dagen blir raskt mye bedre. Det er klisje, men sant: gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg.

Dette bilde tok jeg i Harstad i går: så enkelt, så fint.

Si hei til de du møter, det kan endre dagen deres til det bedre.

Harstad

Det er ganske vakkert i Harstad, spesielt når sola skinner over havet og blåfargen viser seg fra sin beste side.

En gåtur langs kaia her med en kaffe to-go er egentlig bare magisk. 

Akkurat nå nyter jeg bare stillheten og roen som ligger over huset når ingen er våkne - jeg kommer sterkere tilbake de neste dagene. 

 

Følg meg:

Instagram | Pinterest

Det er farlig med barnefri

I Harstad blir lille knøttet mitt kidnappet av besteforeldre så fort jeg snur meg rundt, de elsker å bruke tid med han og kan fort finne ut at han "trenger" å bade midt på dagen så de har en unnskyldning til å ta han med seg. Bortsett fra når han skal ha mat, og de få gangene jeg klarer å stjele til meg litt kos og avslapping er han i sitt ess hos besteforeldrene. Han storkoser seg der og jeg skal innrømme at jeg syns det er ganske greit jeg også. Jeg er med han 24/7 ellers og innimellom veldig lenge alene, så det er godt med litt avslapping innimellom - søvn er ikke det letteste å få tid til med en liten krabat på snart 4 måneder for å si det sånn. 

I dag har jeg derimot oppdaget at det også er ganske farlig å ha barnefri, farlig og dyrt. Jeg har nemlig fått gått rundt i butikker i ro og fred, jeg kan nesten ikke huske sist det skjedde. Ikke bare har jeg fått kjøpt meg litt sårt etterlengtet nye klær og satt en del nye ting på ønskelisten til minsten, jeg har også planlagt hvordan hele det nye huset vårt skal se ut innvendig og planlagt det nye interiøret. Det er så utrolig mye fint i butikkene for tiden! Godt jeg har vett til å ikke kjøpe noe før vi flytter, så vi slipper å flytte det herfra til Rygge for så å flytte det videre. Vi får se hvor lenge jeg klarer å holde meg, men mye nytt og fint er skrevet opp på listen over ting jeg ønsker meg hvertfall! 

Er det ikke godt man kan ha litt materialistiske gleder innimellom også? 

 

Følg meg:

Instagram | Pinterest

Bæreselen som forandra livet mitt

De siste dagene må skrives inn i historieboken min. Minsten har endelig begynt å like å sitte i bæresele, hurra! Han sitter kun med ansiktet utover - noen annet er uaktuelt (med mindre han er helt gåen) - men det er helt greit siden han ikke skal sitte så mye og lenge av gangen. Denne bæresele-hurraen har endret livet mitt. De dagene han absolutt ikke vil ligge et sekund å leke i babygymmen eller sove for den saks skyld, så kan jeg nå bære han på magen - med begge henda fri! Jeg kan ikke beskrive hvor fantastisk det er. I går kunne jeg gå med søpla, pakke koffert, henge opp tøy og rydde kjøkkenet samtidig som han var super-fornøyd (og tilogmed sov). Hadde det vært for noen dager siden hadde jeg ikke fått gjort noe av dette her, til nød kanskje fått hengt opp en liten vask med klær.

I dag var den min aller beste venn på reisen til Harstad, for det merkes at det er fellesferie og mange barn på reise. Det var ikke ledig barnesete på flybussen, ei heller vogn på flyplassen - jeg har dermed måtte bært han helt hjemmefra til Harstad (vi snakker altså 7 timer på reise). Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten denne gudegaven av en bæresele.

Full fart

Det er full fart i svingene her hjemme om dagen. Jeg har nettopp vært en uke alene med minsten og da er det lite annet enn oss to som står på planen (det blir rett og slett ikke tid). Så etter mannen kom hjem på søndag har vi utnyttet tiden maks. Det er mye som ligger å venter til perioder han er hjemme og det er alltid mye vi vil ha gjort. Det er så mye lettere å få gjort ting når man er to, den ene kan aktivisere minsten mens den andre ordner og så bytter man. Jeg tror vi har fått gjort mer på en dag enn jeg hadde fått gjort på to uker alene. All ære og creds til alene-foreldre som gjør alt i hverdagen selv; hvis noen av dere noen gang trenger hjelp, så stiller jeg opp. Dere er fantastiske!

I morgen bærer turen videre til Harstad og det friske nord. Jeg gleder meg utrolig mye til at det ikke er 28 grader hele natta og minsten faktisk får sovet. Vi skal besøke min pappa og det gleder jeg meg selvfølgelig mest til. Det ryktes at han har begynt å gro poteter i hagen; det må jo inspiseres 😉

Siden det er siste dagen med ekstremvarme på en stund, har jeg passa på å nyte varmen litt og.